Ankring
Ankring vil si å feste båten til bunnen med et anker.
Det brukes til å holde båten på et fast sted ved å fortøye til bunnen framfor å la den drive med vinden eller med havstrømmene.
Ankerline
Til akring bruker man tau eller kjetting. Kjetting er å foretrekke, da det er mer slitesterkt og tyngre enn tau. Men dersom man velger tau, bør de siste 5-8 meterne være kjetting.
Det er ulovlig å bruke ankertau som flyter.
Når du ankrer, er det kjettingen/tauet som skal holde båten på plass, ikke selve ankeret. Du må derfor ha tilstrekkelig med kjetting/tau ute, slik at ankerkjettingen ligger flatt på bunnen.
Tilstrekkelig med kjetting/tau ute er ca. 5-7 ganger dybden på stedet du ankrer.
Ankertyper
Det er fem generelle hovedtyper av anker: dregg, stokkanker, patentanker, ploganker og paraplyanker.
Hvilket anker som er best egnet, avhenger av bunnforholdene.
Bunnforhold
Bunnforholdene påvirker hvor godt ankeret fester seg. Det er derfor viktig å kjenne til bunnforholdene på stedet du skal ankre.
I sand og leire, fester ankeret seg godt. I steinete bunn, kan ankeret lett sette seg fast.
På sjøkartet, er bunnforholdene angitt:
Over ser du symbolene "Cy" og "M" som angir bunnforholdene.
S: Sand
M: Mud (Slam)
G: Grus
St: Stein
Cy: Clay (Leire)
R: Rock (Fjell)
Sh: Shell (Skjell)
Anbefalt ankringsplass
Symbolet brukes for å markere anbefalt ankerplass.
Ankerplass steder hvor båter kan ligge for anker. Under ser du et eksempel på en ankerplass på sjøkart
Det er i utgangspunktet fri adgang til å ankre opp i sjøen - også på steder som ikke er merket på kartet.
Det kan likevel være lurt å bruke kartet for å finne gode ankerplasser. Husk at det er forbudt å ankre opp nær havbruk, i badeområder og i naturreservater.
Det er også forbudt å ankre opp på steder markert med ankerforbud. Slik som på bildet over, hvor det er markert med ankerforbud på grunn av undervannskabel.