Hva er et sjøkart?
Et sjøkart, som alle andre kart, er en modell av virkeligheten. Sjøkartet viser havområder og kystlinjer, på en måte som gjør det mulig å navigere trygt på sjøen.
Sjøkartet viser dybder, grunner, fyrlykter, havner, bøyer, skjær og mye mer.
Under ser du ett av totalt fire sjøkart som du kan få oppgaver fra på båtførerprøven.
Du kan åpne sjøkartet i full størrelse ved å trykke på lenken over. Bruk to fingre til å zoome inn og ut, og flytt kartet ved å dra med en finger.
Bruk litt til på å studere sjøkartet. Hva ser du? Hva tror du de ulike symbolene betyr? Har du sett noen av disse symbolene før?
I dette kapittelet skal vi se nærmere på hvordan du leser et sjøkart, og hva alle de ulike symbolene betyr.
Sjøkart på båtførerprøven
Til båtførerprøven vil du få utdelt totalt fire sjøkart, som du skal løse oppgaver fra.
De fire sjøkartene er: Tjøme (A), Flåvær (B), Nærøysundet (C) og Tjedersundet (D).
Under ser du en forhåndsvisning av de fire sjøkartene. For å se sjøkartene i full størrelse, kan du navigere til fanen "sjøkart" i Båtappen.
Sjøkart A - Tjøme
Sjøkart B - Flåvær
Sjøkart C - Nærøysundet
Sjøkart D - Tjedersundet
Sjøkartnull
Som du vet, varierer havnivået med tidevannet gjennom døgnet.
Når det er høyvann (flo) er dybden naturligvis større enn når det er lavvann (fjære).
Dette må vi ta hensyn til når vi lager sjøkart, som skal være nøyaktige uavhengig av tidevannet.
Bilde over viser båter som ligger på sjøbunnen ved lavvann.
Sjøkartnull
For å kunne bestemme høyder og dybder må man ha noe å referere til - et nullnivå. På sjøkartet kaller vi dette nullpunktet for sjøkartnull.
På norske sjøkart er sjøkartnull lagt til laveste astronomiske tidevann (LAT) som er den laveste vannstanden vi kan ha dersom vi ser bort fra påvirkning fra været (der lufttrykksendringer og vind er viktigst).
Når en dybde er oppgitt på et sjøkart, er det dybden ved sjøkartnull. Det vil si at en dybde som er oppgitt som 10 meter, er 10 meter når vannet er så lavt som det kan bli.
Lufttrykk og vind kan påvirke vannstanden. Dersom det for eksempel blåser sterk vind inn mot land, kan vannstanden bli høyere enn normalt, da vinden "presser" vannet foran seg.
Slike meteorologiske forhold er ikke tatt med i beregningen av LAT.